leder – anbud – etterslep – vekst – bruker – avvik – bunnlinje – fristille – effektivitet – innovativ – bærekraftig – måloppnåelse – fleksibel – tiltak – visjon – tilsyn – reform – omforent – verdier – etterslep
Smak på ordene. Ligger de godt i munnen?
Til kunstfestivalen i Ski ble det bakt ord i kransekakedeig. Ordene ble lagt ut på hyller i en bod bygget opp for anledningen. Det var et interaktivt arbeid, der besøkende kunne velge seg ord, ta de med eller spise de der. De kunne også bryte av en del av et ord slik at nye ord oppsto.
”Take away” var en form for lek med materialitet og språk. Konkret var prosjektet en form for serveringssted, et Take away-sted der man kunne velge et kransekakeord å spise. Et ord er et begrep og viser til noe utenfor seg selv. Ved å spise opp ordet forsvinner det som en fysisk realitet og det blir i stedet en del av kroppen til den eller de som spiser det.
Prosjektet søkte å sette søkelys på ideologi og makt. For språk er makt og uttrykk for et ideologisk tankegods. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (2003), gjort av en forskergruppe på vegne av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, heter det: «Språk er makt. Begreper og meningskategorier former oppfatninger av virkeligheten, påkaller følelser og gir assosiasjoner. I interessekamp mellom grupper kan noen få et overtak gjennom begreper og bruk av språk. Ordvalg og kamp om begreper er en del av maktkampen i samfunnet. »
På Ski benyttet vi oss av moteord. Moteord er “ord som for en tid brukes særlig hyppig fordi ordet selv, eller emnet der det forekommer vanligst, får aktualitet og spres gjennom massemediene” (Store Norske Leksikon). Moteord er som annen mote, de utgir seg for å være fikse, smarte og moderne. Ofte blir ordene brukt for å pynte på ting eller tåkelegge hva det i det enkelte tilfelle handler om. Vi omgir oss med de i så vel offentlig som privat sektor. Men forstår vi alltid hva de betyr og hvilke ideologier de representerer? Det kan være kjente og gamle begrep som har fått ny aktualitet og forskjøvet betydning. For ord og begreper er i stadig forvandling, ofte uten at vi reflekterer over det. Vi ønsket gjennom ”Take away” å gi publikum anledning til å reflektere over begreper som i dag gjennomsyrer så vel privat som offentlig sektor.
”Dere har bakt alle de fæle ordene” sa en hjelpepleier og forsynte seg godt. ”Dette er ord jeg ikke vil ta i min munn” sa en annen. En kvinne trengte ”ro” og brøt det av robust og lot bust ligge tilbake. Flere brøt opp ord og lagde nye. Tiltak ble til taktil. En bestemor hadde lovet barnebarnet is og brøt løs is fra fristille. Barnebarnet virket fornøyd. En gutt i rullestol kjørte rundt med avvik i kurven. Det samme ordet ble valgt av en dame som sa hun absolutt ikke ville være normal. ”Jeg tok prikken over i-en” utbrøt en mann. En liten gutt gikk rundt på festivalen med måloppnåelse og sa: ”Og måloppnåelse var helt gratis!”
Arbeidet vi viste ved kunstfestivalen i Ski var en videreutvikling av en utstilling vi hadde på Galleri GUN i 2002. Det var også en take away, men med helt andre ord. Den gangen så vi tydelig at noen ord ble foretrukket framfor andre. Ord som stadig måtte etterfylles var ja, gud, ulv og alt. Avslag, anorexia og eksem var ord som ble liggende igjen. En kvinne sa hun ville smake litt av flere ord og tok en bit av kjærlighet. Fittemor ble til mor og barn ble til bar. Etter flere runder i lokalet, kom en liten gutt og spurte om han kunne spise elefant. På en barnevogn hadde en kvinne lagt migrene for å frakte det hjem. En mor tok med ordet normal hjem til sin tenåringsdatter. En mann sa han hadde forspist seg på ulv.