Fire hendelser med Ulf Nilsen og Eli Eines
I 1966 dør en hjertesyk mann. Da har han en datter på ett år. Denne datteren er meg. Jeg husker ikke pappaen min. Hele livet har jeg lett etter hvem han var; i andres fortelling om ham, på stedene han har vært og i ting han har eid. Våren 2021 fortalte en kardiolog meg at det trolig ligger en mappe om faren min i Rikshospitalets arkiv. Noen dager etter at jeg tok kontakt med arkivet sto jeg med en tykk konvolutt i hånden. Inni konvolutten lå avtegninger av min pappas hjerteaktivitet i form av flere EKG. Jeg skulle gjerne lagt øret mitt inntil pappa bryst og lyttet til hjertet hans. Men jeg kan ikke det. Heller ikke klarer jeg uten andres hjelp å forestille meg lyden av hjertet hans. Maja Ratkje har gitt meg sin tolkning av pappas EKG gjennom en komposisjon for fiolin med samme navn som oppdraget jeg ga henne: Spill for meg pappas hjerte så jeg kan høre det. I Gamle Aker kirke har jeg spurt organist Ulf Nilsen om han kan spille hjertet til pappa for meg. Det er bare en utfordring, Ulf er blind og kan ikke se pappas EKG. Da jeg satt sammen med Ulf på orgelkrakken for å introdusere ham for EKG-ene, ble vi enige om å gjøre denne handlingen til selve verket isteden for at han skal lage et ferdig verk. Dere er invitert til å se vår utsatthet på orgelkrakken. Jeg hjelpeløs ovenfor det å nå min pappa, Ulf satt ovenfor en situasjon der han ikke ser det han skal hjelpe meg med.
Men hvorfor gjøre dette i en kirke? Gjennom studie ved Menighetsfakultetet lærte jeg at kirken kan tolkes som en kropp. Orgel bærer navnet «organ» på engelsk. I Gamle Aker kirke er orgelet plassert midt i kirken. Derfra leder det ut lyd til hele kirkerommet, som et hjerte som pumper blod rundt i kroppen.
I utgangspunktet er dette et verk som speiler min lengsel og søken etter en biologisk far. Men ved å føre denne lengselen inn i et kirkerom, mon tro det da også kan få en utvidet betydning?